Forberedelser til en online test

Har du blitt bedt om å gjennomføre en eller flere av våre tester? Lurer du på hvordan det er å gjennomføre en? Her finner du en gjennomgang av flere testene våre.

Vi har samlet de vanligste spørsmålene om nettbaserte tester, og bedt våre eksperter svare på dem. Nedover siden finner du svarene og nyttige tips.

Sjekk ut et utvalg av testene våre

Nr. 1

Råd til søknaden

David Barrett, CCO for Aon's Assessment Solutions (forhenværende cut-e), kommer med råd om hvordan man kan komme seg gjennom screening-prosessen til en organisasjon og hvordan du kan øke sjansene dine for å bli ansatt. Han anbefaler også på det sterkeste å trene på relevante nettbaserte tester.

Nr. 2

Viktige fakta om nettbasert testing

Her finner du mer informasjon om nettbasert testing, hvordan det er utviklet, de forskjellige typene tester m.m.

Hva er nettbasert kartlegging?

Nettbasert kartlegging er en prosess som evaluerer spesifikke evner, ferdigheter eller karakteristikker ved hjelp av tester online. Denne typen kartlegging brukes primært til rekruttering, screening og selektering til spesifikke jobber.

Hvordan utvikles en nettbasert test? 

Nettbasert kartlegging består av et sett tester og skjemaer, som skal gjennomføres av kandidaten. Forskjellige evner, ferdigheter og egenskaper evalueres, avhengig av stillingen du søker på. En nettbasert kartlegging kan eksempelvis bestå av minne- og konsentrasjonstester, i tillegg til språktester. Den kan også omfatte en personlighetstest. Ofte kan du selv velge rekkefølgen du tar testene i. Det er vanligvis ikke nødvendig å gjennomføre alle testene på en gang - så det er fullt mulig å spre testene utover og ta pauser.

Hvordan er de individuelle testene strukturert?

Testene som er utviklet av Aon er alltid strukturert på samme måte. Først får du se en kort introduksjon med beskrivelser øvelsene. Etter dette kommer en interaktiv del, der testen forklares mer i dybden og de nødvendige handlingene demonstreres. Vanligvis er det helt spesifikke handlinger som må gjennomføres før du kan gå videre til den neste delen av instruksjonene. For å sikre at du har forstått øvelsen ordentlig, må du så gjennomføre et par eksempler.

Det er ingen tidsbegrensning på denne introduksjonsdelen, noe som betyr at du kan ta deg god tid når du jobber deg gjennom eksemplene, og se gjennom hva du har gjort når du er ferdig.

Etter du har gjennomført eksemplene kommer du til en siste side, der de viktigste aspektene ved testen står oppsummert. Den faktiske testen har ofte tidsbegrensning. Når tiden er ute avsluttes testen automatisk. Det er vanligvis ikke tidsbegrensninger på personlighetstester.

Hvilke typer tester finnes?

Det finnes flere forskjellige typer tester. Evne- og ferdighetstester måler ting som konsentrasjon, evnen til å gjøre logiske slutninger, tekstforståelse, tallforståelse m.m. Personlighetstester evaluerer kvaliteter som samarbeidsvilje, ambisjon og sensitivitet.

Hva tester vi ikke?

Det er vanskelig å evaluere hvor hjelpsom eller vennlig du er i en nettbasert kartlegging. Disse kravene pleier derfor å dekkes ved hjelp av intervju, rollespill eller gruppeøvelser.

Hvorfor blir det mer og mer vanlig med nettbasert kartlegging?

Nettbasert kartlegging har klare fordeler sammenlignet med tradisjonell kartlegging. For det første trengs det ingen administratorer i online-løsningen. Det betyr at magefølelse ikke er en faktor når man tar testen eller når den skåres. Nettbasert kartlegging er derfor svært objektiv. For det andre kan nettbasert kartlegging forutse hvor godt en kandidat egner seg for en spesifikk stilling, med relativt stor grad av nøyaktighet.

Ytterligere praktiske fordeler

  • Kandidaten kan svare på en nettbasert kartlegging når som helst og hvor som helst - f.eks. hjemmefra. Dette sparer reisekostnader og gjør at kandidaten kan foreta testene i kjente, behagelige og ikke-stressende omgivelser.
  • Automatisk evaluering av resultater sparer tid og penger.
  • Fra organisasjonens ståsted er den relativt begrensede tidsbruken en av hovedfordelene, siden det gjør det mulig å teste et stort antall kandidater tidlig i prosessen.

Nr. 3

Nettbasert kartlegging FAQ

Hva trengere jeg for å gjennomføre testene? Hvordan mestrer jeg stress underveis? Hvordan kan jeg best forberede meg til testene? I denne seksjonen dekker vi disse spørsmålene og flere til.

Hva slags datamaskin trenger jeg?

En hvilken som helst datamasking kan benyttes, så lenge den er tilkoblet internett og har en nettleser (f.eks. Internet Explorer, Google Chrome eller Mozilla Firefox). Det er best å bruke en ny versjon av nettleseren, fordi eldre versjoner ikke alltid støttes av våre systemer. Mange av testene er også tilgjengelige for mobiltelefon og nettbrett.

Hva annet trenger jeg for å gjennomføre tester?

I utgangspunktet trenger du ikke noe mer enn en datamaskin med nettleser og tilgang til internett. For noen tester kan det imidlertid være nyttig å ha tilgang til en kalkulator og/eller penn og papir. Noen øvelser er f.eks. delt opp i flere deler, og det kan være nyttig å notere tanker og idéer underveis. Hvis hjelpemidler er nødvendig eller anbefalt, blir du informert om dette i introduksjonen.

Er spesifikk forhåndskunnskap nødvendig?

Du trenger ingen spesiell forhåndskunnskap, men det kan være smart å sette seg litt inn i nettbasert testing før du gir deg i kast med kartleggingen.

Hvor og hvordan kan jeg øve meg?

Du kan trene her på vår nettside. Her har du mulighet til å foreta forskjellige tester og bli bedre kjent med hvordan de virker.

Hvordan mestrer jeg stress underveis?

Først og fremst: Minn deg selv på at det er helt normalt å være nervøs. Det kan til og med være positivt hvis du er litt nervøs før du tar testen: det kan gjøre deg skjerpet og energisk. Du vil sannsynligvis føle deg bedre når du vet hva du har i vente. Prøv noen av testene våre her på nettsiden.

Jeg har en funksjonsnedsettelse. Hva bør jeg gjøre?

Deltagelse i en nettbasert kartlegging kan være utfordrende for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det må legges til rette for at mennesker som har funksjonsnedsettelser som rammer syn, bevegelse eller andre ting som kan gjøre det vanskeligere å gjennomføre testen, får korrekt og rettferdig behandling. I noen tilfeller kan denne typen utfordringer løses ved hjelp av tekniske hjelpemidler eller ved å benytte rikitge innstillinger. Mennesker med synsproblemer kan f.eks. bruke skjermforstørrer.

Hvis du er usikker på om du kan gjennomføre testene, anbefaler vi at du kontakter organisasjonen som ba deg gjennomføre dem. Det er mulig å foreta grep for å legge ting til rette for mesnnesker med funksjonsnedsettelse.

Nr. 4

Hva trenger jeg å vite når jeg gjennomfører en nettbasert kartlegging?

Når lønner det seg å ta testene? Hvor lang tid tar de? Hva gjør jeg hvis jeg blir forstyrret underveis? Her kommer svar på disse spørsmålene og flere til.

Når bør jeg ta testene?

En fordel med nettbasert kartlegging er at du kan ta testene når du vil. Uansett om du er A- eller B-menneske og når på døgnet du er mest effektiv, velger du det som passer deg best. Det viktigste er at du selv føler deg opplagt og skjerpet. Det kan f.eks. være en idé å ikke ta tester rett etter du kommer hjem fra jobb, skole eller trening og er sliten.

Hvilke andre ting bør jeg tenke på?

Pass på at du ikke blir avbrutt eller distrahert når du gjennomfører testene. Når du først er igang med en test kan du ikke avbryte den og gjøre den igjen senere. Det er derfor viktig at du sørger for å ha arbeidsro og nok tid til å jobbe deg gjennom hele testen fra start til slutt. Pass på at telefonen er skrudd av og si fra til familie eller romkamerater at du ikke må forstyrres før du er ferdig med testen.

Hvor lang tid tar det å gjennomføre en testene?

Det finnes ikke noe standardsvar på dette spørsmålet, da det avhenger av hvilke krav de som har bedt deg ta testene stiller og hva slags stilling du søker på. I de fleste tilfeller er det ikke snakk om flere enn fem tester. Invitasjonen du mottar om å gjennomføre den nettbaserte kartleggingen inneholder vanligvis informasjon om hvor lang tid du må sette av. 

Kan jeg ta pauser?

Når du har starten en test kan du ikke avbryte den. Vanligvis tar ikke en enkelt test mer enn et kvarter. Pass på at du ikke blir forstyrret i løpet av tiden testen tar.

I mange tilfeller vil det være behov for å gjennomføre flere tester, men du behøver ikke gjennomføre alle disse testene på en gang. Du vil vanligvis ha noen dager på deg til å gjøre ferdig alle testene. Det måles ikke hvor lang tid du tar deg mellom hver test, så det har ingen effekt på resultatene. Det er imidlertid viktig å sjekke invitasjonsmailen eller -brevet for hva fristen er.

Hva gjør jeg hvis en test plutselig er låst?

Nå og da kan tekniske problemer føre til at en test plutselig er låst, f.eks. hvis nettleseren kræsjer mens du gjennomfører testen. Dette er ingen krise. Bare ta kontakt med organisasjonen som ba deg gjennomføre testene, så kan de låse opp testen igjen.

Hvordan vet dere om jeg faktisk tar testen selv?

For det første skal du vite at det er ulovlig å få noen andre til å ta testen for deg. Hvis det blir oppdaget at det har forekommet denne typen fusk vil du automatisk bli ekskludert fra prosessen.

Ofte gjennomføres det også retester. Det betyr at hvis du blir tatt inn til intervju etter nettbasert kartlegging, må du regne med å måtte gjennomføre testene på nytt. Hvis du jukset på den nettbaserte kartleggingen vil dette i siste instans bli åpenbart når du testes på nytt. Kort sagt: Det lønner seg ikke å jukse!

Hvor mye tid har jeg til rådighet?

Vanligvis har du noen dager på deg til å gjennomføre alle tester, og testene kan altså spres utover denne tiden. Det er imidlertid viktig at du dobbeltsjekker tidsfristen som står i invitasjonen til å ta testene.

Hver individuelle test har som regel en tidsfrist. Unntaket er personlighetstester, som vanligvis ikke har noen tidsfrist. Tidsfristene er ikke der for å teste hvordan du mestrer stress, men av metodikkårsaker. Hvis det ikke hadde vært noen tidsfrist kunne alle kandidater svart riktig på alle spørsmål - alle ville fått samme resultat, og testen ville vært bortkastet tid. Kandidaten klarer vanligvis ikke å besvare alle spørsmålene innen tidsfristen.

Hvor fort må jeg jobbe for å bestå testene?

Prøv å besvare spørsmålene raskt men presist. For å unngå å gjøre for mange feil bør du ikke prøve å jobbe fortere enn du gjorde på skolen eller studiene, siden feil svar vanligvis har en negativ effekt på sluttresultatet.

Nr. 5

Ferdig! Hva skjer når du er ferdig med den nettbaserte kartleggingen?

Godt jobbet, du har fullført oppgavene. Men hva skjer nå? Hvordan blir resultatene evaluert? Hva skjer med dataen?

Hva skjer etter den nettbaserte kartleggingen?

Når du har fullført alle testene, er det bare å smøre seg med tålmodighet. Organisasjonen som har bedt deg gjennomføre kartleggingen kommer snart til å ta kontakt for å gi deg feedback på testene og informere deg om hva neste steg er.

Hvordan evalueres kartleggingen?

Når det gjelder evne- og ferdighetstester, blir det vanligvis lagt til poeng for hvert riktige svare og trukket fra for hvert feil svar. Til slutt legges poengene sammen til et sluttresultat.

Når det kommer til personlighetstester er det ingen svar som er riktige eller feil. Dine egne beskrivelser av deg selv og din personlighet fanges opp. Her handler det mer om å fastslå hvorvidt personligheten din passer i stillingen og organisasjonen generelt.

Får jeg feedback?

Alle testene har en feedbackrapport som forklarer resultatene. Ideelt sette skal organisasjonen som bad deg gjennomføre testene gjøre denne rapporten tilgjengelig for deg.

Hva skjer med mine data?

Viktigst av alt: dine data tilhører deg. Ingen organisasjoner du søker hos har lov til å bruke dine data til noe annet formål enn den aktuelle ansettelsen, med mindre du eksplisitt godkjenner det.

Forskjellige organisasjoner håndterer data på forskjellige måter. Du vil få informasjon om hvordan dine data håndteres når du blir invitert til å gjennomføre den nettbaserte kartleggingen. Alternativt kan du spørre organisasjonen om hvilken policy de har på databehandling og hva som skjer med dine data.

Vanligvis vil testresultatene samt noe personlig data (navn, e-post m.m.) bli lagret i en database, ihvertfall i løpet av perioden søknadsprosessen varer. Denne databasen er vanligvis på sikre servere, og tilgangen er begrenset til et fåtall ansatte i organisasjonen. Noen organisasjoner sletter dataene med en gang søknadsprosessen er over; noen lagrer den i en spesifisert tidsperiode. Aon's Assessment Solutions (tidligere cut-e) anbefaler organisasjonene å spare på resultatene og personlig data i en periode, men så slette dem. Data i våre systemer slettes etter 12 måneder. I tillegg jobber vi meed en ekstern profesjonell databeskyttelsesekspert, som kontinuerlig sjekker og overvåker våre databaser og servere for databeskyttelsesproblemer.

Du kan selvsagt, når som helst, be en organisasjon om å slette dine data.

Kontakt oss om hvordan vi kan drive din talentstrategi.